Om meg/about me Slekt/Genealogy Etterlysninger/Missing Foto/Pictures /Lenker/Bookmarks Startsiden/Main page  Kontakt/Contact

Nordfjord -  Brukerlister basert på regnskapsmateriale og manntall i tiden 1600-1666      

                                                Oppdatert  10. juni 2024.  Meld fra om lenker som ikke fungerer,  til Tor Kvien
Eid sokn
Stårheim sokn
 



    NY: Litt om det forskjellige typer av skatt som står i skattelistene.

    Om myntenheter på 1600-tallet:
    1 Riksdaler = 4 ort/mark eller = 96 skilling
    1 ort/mark = 24 skilling.
    1 skilling = 3 hvid også kalt albus
    1 albus = 4 penning.
                 
    Det anbefales absolutt å slå opp i de skannede originaldokumentene da feiltolkninger og skrivefeil kan forekomme.
    Se også Skriftens historie i Danmark, bl.a. side 43, og Bergen byarkiv Gotisk skrift - En kort veiledning i lesing av gamle kilder.
    Tabellen nedenfor er fra Universitetet i Bergen:

    Kornmål i Nordfjord.  Ca. 1600: 1 tønne = 5 mæler = 20 fjerdinger. Tiendelister i 1640-årene og matrikkelen 1667: 1 tønne = 4 mæler = 16 fjerdinger. Dette var trolig stadstønna på 162 l; mælen blir da på 40,5 l og fjerdingen på 10,13 l. 5-mæle-tønna på 202,5 l var ventelig bare en regneenhet. En kilde ca. 1660 nevner mæle av samme størrelse som korn-asken på Voss (se ovenfor).

    Romertall

    Romertall er bygget opp av i, v, x, l, c, d og m  (1, 5, 10, 50, 100, 500, 1000). Hovedregelen er at et mindre tall plassert foran et stort skal trekkes fra det store. Et mindre tall plassert etter et stort skal legges til det store.

    I
    j
    1    		 II
    ij
    2    		 III
    iij
    3    		 IV
    iv
    4    		 V
    v
    5    		 VI
    vj
    6    		 VII
    vij
    7    		 VIII
    viij
    8    		 IX
    ix
    9    		 X
    x
    10
    j
    ½
    iiij
    3 ½
    L
    l
    50    		 C
    c
    100    		 D
    d
    500    		 M
    m
    1000

    Eksempler:

    1550 = MDL

    1641 = MDCXLI

    1653 = MDCLIII

    1797 = MDCCXCVII

    1983 = MCMLXXXIII

    Når romertallene er skrevet med små, gotiske bokstaver vil telling av antall prikker ofte gjøre det lettere å lese tallet.

    I eldre tid var i og j i prinsippet samme bokstav.  I gotisk skrift skrives ett-tallet i slutten av en tallserie som j.   ½ angis med en tverstrek gjennom j, d.v.s. at du finner hele tallet og trekker fra ½.

    I noen tilfeller finnes alternativene iiij for 4 og viiij for 9.  Disse er formelt feil i forhold til hovedregelen for romertall.

    Store tall kan skrives på en avvikende måte, med først antallet hundre eller tusen, deretter det store tallet hevet over linjen, f.eks. ijCM (200 000) eller jM (1000, vanligvis skrevet med kun M).