Nordfjord
- Brukerlister basert på regnskapsmateriale og manntall i tiden
1600-1666
Oppdatert: 8. juni 2026. Meld fra om lenker som
ikke
fungerer, til Tor
Kvien
Takk til Gunnar Sigdestad som har bistått ved tolkninger av uklarheter
i tekst. (Gårder
under arbeid merket UA)
Gårder i Eid prestegjeld på 1600-tallet
Eid
sokn
|
Stårheim
sokn |
Hornindal
sokn |
|
|
|
|
|
|
Gårder
i Davik prestegjeld på 1600-tallet
| Ålfot
sokn |
Davik
sokn |
Rugsund
sokn |
|
|
|
|
- 50
Otteren
- 51 Elde
- 52 Hesjevåg
- 53 Hesjevågbakke
- 54 Rugsund
- 55 Øya
- 56 Straumen UA
- 57 Olsbø
- 58 Krakevik
- 59 Kolset
- 60 Leirgulen
- 61 Blålid
- 62 Lofnes
- 63 Mjånes
- 64 Bortne
- 65 Bortneskår
- 66 Marøy
- 67-68 Vingen/Vingelven
- 69 Hennøy
- 70 Skarstein
- 71 Ytre-Hauge
- 72 Litle-Hauge
- 73 Berle
- 74 Berle Ødegårs
- 75. Indre Hauge
|
- 76 a Liset
- 76 b Murevik
- 77 Hestevik
- 78 Haukedal/Huggedal
- 79 Gløføyk
- 80 Nygård
- 81 Hamnen
- 82 Syheller
- 83 Skorpen
- 84 Hunnskår
- 85
Klubben
- 86 Lågeide
- 87 Risøy
- 88 Bjørnøy
- 89 Gangsøy
- 90 Grindøy
- 91 Svoren
- 92
Oldeide
- 93 Tytingvåg
- 94 Krabbestien
- 95 Husevåg
- 96 Ramsevik
- 97 Vemmålsvik
- 98 Angelshaug
- 99 Verpet
|
- 100 Falkevik
- 101 Eldevik
- 102 Almenning
- 103 Raudegg
- 104 Brunsvik/Rødhjelle
- 105 Kroken
- 106-107 Totland
- 108 Fagerlid
- 109 Solheim/Berget
- 110 Hole
- 111 Øygard/Bergul
- 112-114 Rimstad
- 115-116 Myklebust Øvre og Nedre
- 117 Geisdal
- 118 Runnshaug
- 119 Bryggja med Storøya
- 120 Hesjevik
- 121-122 Nore Y. og I.
- 123 Heggedal
- 124 Solibakke
- 125 Brubakke
- 126 Nave
- 127 Maurstad
- 128 Åsnes (Rørdal)
|
Gårder som
lå til Davik skibrede, mens bu-, fiske- og korntiende ble
betalt til Selje i denne perioden.
|
Diverse
andre gårder
|
- 113 Sætrenes
- 114-115 Skram
- 116 Midtgård
- Gotteberg
|
|
|
Innvik
- 66 Sindre Påbegynt
|
Loen
80 Sæten UA |
Gloppen
Henden UA
|
: Litt om det forskjellige typer av skatt som står i
skattelistene.
Om myntenheter på 1600-tallet:
1 Riksdaler = 4 ort/mark eller = 96 skilling
1 ort/mark = 24 skilling.
1 skilling = 3 hvid også kalt albus
1 albus = 4 penning.
Det anbefales absolutt å slå opp i de skannede originaldokumentene da
feiltolkninger og skrivefeil kan forekomme.
Se også Skriftens historie i Danmark, bl.a. side 43, og
Bergen byarkiv Gotisk skrift - En kort veiledning i lesing av gamle
kilder.
Tabellen nedenfor er fra Universitetet i Bergen:
Kornmål i Nordfjord.
Ca. 1600: 1 tønne = 5 mæler = 20 fjerdinger. Tiendelister i 1640-årene
og matrikkelen 1667: 1 tønne = 4 mæler = 16 fjerdinger. Dette var
trolig stadstønna på 162 l; mælen blir da på 40,5 l og fjerdingen på
10,13 l. 5-mæle-tønna på 202,5 l var ventelig bare en regneenhet. En
kilde ca. 1660 nevner mæle av samme størrelse som korn-asken på Voss
(se ovenfor).
Romertall er bygget opp av
i, v, x, l, c, d og m (1, 5, 10, 50, 100, 500, 1000).
Hovedregelen er at et mindre
tall plassert foran et stort skal trekkes fra det store. Et mindre tall
plassert etter
et stort skal legges til det store.
I
j
1 |
II
ij
2 |
III
iij
3 |
IV
iv
4 |
V
v
5 |
VI
vj
6 |
VII
vij
7 |
VIII
viij
8 |
IX
ix
9 |
X
x
10 |
j
½ |
iiij
3½
|
v
4½
|
x
9½
|
L
l
50 |
C
c
100 |
D
d
500 |
M
m
1000 |
Eksempler:
1550 = MDL
1641 = MDCXLI
1653 = MDCLIII
1797 = MDCCXCVII
1983 = MCMLXXXIII
Når romertallene er
skrevet med små, gotiske bokstaver vil telling av antall prikker
ofte gjøre det lettere å lese tallet.
I eldre tid var i og j i
prinsippet samme bokstav. I gotisk skrift skrives ett-tallet i
slutten
av en tallserie som j. ½ angis med en tverstrek gjennom
j, d.v.s. at du finner hele tallet og trekker fra ½.
I noen tilfeller finnes alternativene
iiij for 4 og viiij for 9. Disse er formelt feil i forhold til
hovedregelen
for romertall.
Store tall kan skrives på
en avvikende måte, med først antallet hundre eller tusen,
deretter det store tallet hevet over linjen, f.eks. ijCM (200 000)
eller
jM (1000, vanligvis skrevet med kun M).
